Læringsteori for digitale læringsarenaer

I dette innlegget vil jeg si litt om læringsteorier i forbindelse med digitale mapper og elevens portefølje. Det er fordi jeg mener portefølje-/mappemetodikk «lever» som kameleonen. Metodikken er foranderlig og oppstår stadig i nye utgaver, samtidig er den styrt av en viss systematikk. Bestemmende for om mappene skal være individuelle eller mapper som grunnlag for samarbeid og samarbeidslæring, ligger i hvilken pedagogikk som utøves på skolen, i klasserommet eller på nett. Portefølje-/mappemetodikk har så langt og i stor grad vært styrt av den individuelle pedagogikken innenfor behavioristiske og kognitive læringssyn

I en moderne digital verden er det uendelig mange flere muligheter hvis jeg ser etter dem, og ikke etter mulige hindringer. Innenfor bruk av digitale mapper og elevens portefølje er det muligheter som tillater et mer helhetlig læringssyn. Med det mener jeg at det er viktig å klargjøre mulighetene for å se den individuelle mappebruken i sammenheng med en sosiokulturell forankring. Gjennom porteføljemetodikk og et sosiokulturelt perspektiv ser jeg mulighetene for oppretting av nye læringsarenaer som vil kunne være med på å utvide læringsbegrepet og gi elever og studenter en ny læringsressurs. Samtidig vil det kunne være med på å gi oss flere nye alternativer innenfor området å lære for å lære, og dermed økte muligheter i ansvar for egen læring.

Verden er i en kontinuerlig utviklingsprosess og vi lærer gjennom arbeid, samarbeid, deltakelse og dialog innenfor forskjellige sosiale kulturer. Innenfor flere kulturelle miljøer har mapper også vært med som utviklingsbærere. Tidlig begynte kunstnere å samle sine arbeider i mapper. Ikke nødvendigvis for å dele med andre, men for å ta vare på og kanskje legge fram sin portefølje når det var nødvendig. Noen har en fysisk mappe med sin portefølje, men alle har en usynlig portefølje. Jeg bærer ikke med oss papir, men minner, meninger, kunnskap og kompetanse, og jeg henter dem fram når det er behov, eller nødvendig for annet arbeid og utvikling. Det viktige i begrepet «usynlig portefølje» er at jeg gjennom arbeid, dialog og samvær med andre påvirkes hele livet. Det siste gjør også at det er viktig å se nærmere på læringsteorier som kan være til hjelp for videreutvikling, og som samtidig kan gi oss gode grunner til å ta i bruk digitale mapper for økt samarbeid og medfølgende økt kunnskap og kompetanse. En plattform innenfor læringsteorier og læringssyn er derfor nødvendig. Jeg trenger teoriene for bedre å kunne utnytte læringspotensialet i portefølje-/mappemetodikken.

Ut fra det jeg allerede har skrevet, blir det derfor naturlig at vår gjennomgang starter med arbeid/labour og aktiviteter innenfor det sosiokulturelle perspektiv. Vasily Davydov sier at basis for klassifisering av aktivitet må bli den historiske sosiale tilnærmingen sentrert om arbeid i alle sine historiske former for utvikling. Denne tilnærmingen gir oss flere muligheter til å konstruere mange meningsfylte typer av sosial aktivitet (Engestrøm 1999, s. 46), enten det da er snakk om aktiviteter i mellommenneskelig fysisk og dialogisk samvær, eller gjennom arbeid med utvikling og mer aktiv bruk av digitale mapper og egen portefølje.























Figur 1. Sirkel for arbeid/labour



Marx' teorier om samfunnsutvikling spilte en sentral rolle i Vygotskys tenkning, og i tradisjon med Marx og Engels så han mekanismene for individuelle og samfunnsmessige forandringer gjennom sosial tilhørighet, tradisjon og kultur (Vygotsky 1978). Menneskets levekår påvirker dets tenkemåte, akkurat som arbeid og produksjonsformer påvirker kultur og tenkning (Imsen 1998). Gjennom kollektive prosesser vil vi kunne nå lenger enn ved individuelt arbeid. Individuell utvikling i de første leveårene vil være påvirket av samvær med voksne og eldre søsken, senere vil lek og skole/utdanning være medvirkende faktorer i utviklingen. Som voksne vil vi utvikle oss videre gjennom arbeid, utdanning og sosialt samvær (Vygotsky 1978).

I begrepet arbeid er det mange faktorer som gjelder i det daglige, enten det er arbeid i forbindelse med utdanning og kompetanseutvikling, eller det er arbeid for produksjon og utvikling (figur 1). Oversikten i figuren over gir oss et bilde av forskjellige typer læringsarenaer som jeg antar er med på å overføre kunnskap slik at det oppstår læring. Figuren illustrerer arbeid innenfor forskjellige yrker eller utdanning, og viser påvirkninger fra allerede etablert kunnskap og kompetanse gjennom forskjellige aktiviteter innenfor sosiale miljøer og individuelt arbeid. Jeg antar at de fleste typer aktiviteter blir en del av arbeidet, og vil forsøke å se arbeid, metode og aktivitetsteori i en sammenheng (figur 2).

Ifølge Marx og Engels er utgangspunktet for aktivitet arbeid/labour. Derfor velger jeg å sette Engestrøms aktivitetsmodell inn i vår sirkel for arbeid. Det er for å illustrere at det innenfor mange arbeidsområder pågår aktiviteter gjennom medierende artefakt[1], samtidig som det utføres individuelt arbeid og aktiviteter «utenfor» gruppa. Andre sosiale miljøer og kulturer utenfor den pågående aktivitet i arbeidsfellesskapet vil med stor sannsynlighet også påvirke enkeltindividet/gruppemedlemmene i samarbeidsgruppa. I tillegg til aktivitetene innenfor det pågående arbeidet vil det som nevnt bringes inn hverdagskunnskaper, medbrakt fra forskjellige typer sosiale kulturer.

Innenfor aktivitetsteori er mediering et sentralt begrep. Begrepet mediering innebærer at vår tenkning og vår forestillingsverden blir til gjennom vår kultur og de intellektuelle redskaper og verktøy som finnes i denne kulturen (Säljö 2000). Vygotsky har hatt betydning ved at han framhevet at både språket og de fysiske redskaper som vi omgir oss med til daglig, har en medierende rolle.